Ecstasy er et kjemisk stoff som er sentralstimulerende (oppkvikkende) og hallusinerende (psykedelisk). I ren form er det hvitt av farge uten noen spesiell lukt, men ecstasy selges vanligvis i tablettform med farger og karakteristiske symboler som smilefjes og fredstegn. Virkestoffet i ecstasy kalles for MDMA. MDMA og beslektede stoffer blir vanligvis samlet under betegnelsen designerdrugs. Mengden av MDMA i en ecstasy tablett kan variere eller være helt fraværende. MDMA kan være blandet ut med stoffer som LSD, heroin, amfetamin eller ulike bedøvelsesmidler.
 |
| Bildekilde: openstockphotography.org |
Virkning
Nå man tar en tablett avhenger effekten av hva som er i tabletten og hvor sterk den er. Hvis tabletten som svelges inneholder en gjennomsnittlig dose MDMA (ca 100-120 mg), tar det vanligvis 20-60 minutter før den begynner å virke. Det kan derfor få alvorlige konsekvenser dersom det inntas nye tabletter etter kort tid. Effekten av ecstasy kan ligne amfetamin, men har også likhetstrekk med LSD. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den oppkvikende virkningen dominerende. Man kan føle seg våken, opplagt og oppstemt, får økt energi og redusert tidsfølelse. Appetitt og trøtthet reduseres. Sansene skjerpes og alle inntrykk oppleves som positive. Hallusinasjoner oppstår sjeldent ved lave doser. Ved økte doser kan brukeren få syns og hørselshallusinasjoner og forfølgelsestanker, samt panikk og angst. Det har skjedd alvorlige skader og dødsfall som følge av ukontrollerte handlinger i ruset tilstand.
Fysiske symptomer ved ecstasy bruk er raskere puls, økt blodtrykk og økt kroppstemperatur. Dette kan resultere i alvorlig oppheting, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt og hjerneblødning (slag). Det har forekommet dødsfall pga svært høy kroppstemperatur opptil 43 grader celsius. Personer som bruker ecstasy drikker mye vann for å dempe uttørkning. For stor væsketilførsel kan være farlig på grunn av lavt innhold av salter i blodet, noe som kan gi bevisstløshet, kramper og livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Felles for MDMA og beslektede stoffer er den uforutsigbarheten bruken fører med seg. En vanlig dose, som ved en anledning kan gi en behagelig rus, kan i en annen sammenheng føre til alvorlige medisinske komplikasjoner.
Langtidsvirkning
 |
| Ecstasy tabletter. Bildekilde: Center for Misbrug i Ribe Amt, Esbjerg. |
Virkestoffet i ecstasy (MDMA) har en giftig effekt på de nervecellene som inneholder seretonin, MDMA kan skade disse cellene. Seretonin har betydning for regulering av glede, angst, stemningsleie og søvn og det har betydning for tolkning av sanseinntrykk. Risikoen for langvarige psykiske forstyrrelser som angst, depresjoner og tankeforstyrrelser er derfor tilstede. Hos personer som har brukt ecstasy over tid sees problemer i form av nedsatt hukommelse, angst, depresjon, søvn og spiseforstyrrelser. Disse skadene kan vedvare lenge etter at bruken har stoppet. Det kan derimot ikke sies med sikkerhet at symptomene skyldes kun bruken av ecstasy og ikke for eksempel samtidig bruk av andre rusmidler.
