Benzodiazepiner (beroligende medisiner) er legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende og mot epilepsi. Det er utbredt medisinsk bruk, men også misbruk av disse stoffene. Det finnes flere ulike typer beroligende- og sovemedisiner noen av de mest kjente er: Sobril, stesolid, Ryhopnol(flunipam), vailum/vival, mogadon, apodorm. Flere kombinerer disse medisinene med andre rusmidler, både for å oppnå en sterkere rus og/eller dempe bivirkninger av annet rusmisbruk.
|
|
|
Foto: Benjamin Earwicker |
Virkning
Benzodiazepiner virker i hovedsak beroligende, angstdempende, søvnfremmende, krampestillende og muskelavslappende. Brukeren kan oppleves sløvet/døsig. Stoffet kan ha en omvendt virkning når det tas i større mengder. Hos enkelte kan det da føre til oppstemthet, aggresjon eller personlighetsforandringer. Alene fører beroligende medisiner sjeldent til dødelige overdose, blandet med alkohol eller andre stoffer kan de medvirke til dødelige forgiftninger. Det finnes motgift mot denne type medisiner, motgiften opphever virkningene av benzodiazepinene. Symptomer ved forgiftning er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall, langsom hjertefrekvens, nedsatt muskeltone og kroppstemperatur.
Langtidsvirkning
Faren for avhengighet ved bruk av beroligende medisiner er svært stor. Ved gjentatt bruk av benzodiazepiner oppstår det tilvenning, og brukeren må ta høyere doser for å oppnå samme effekt. Bruker kan oppleve abstinenser i form av bl.a. uro, kvalme, kramper, økt puls og blodtrykk når de ikke får tilført stoffet. Noen bruker beroligende medisiner for å dempe angst, men misbruket av disse medisinene kan øke psyskisk lidelse som angst.
