Heroin, morfin, opium m.m

Opioider er en samlebetegnelse på en rekke stoffer som kommer fra opiumsvalmuen (opiater), eller kunstig fremstilte stoffer med en lik virkning. Opioider som morfin og kodein er mye brukt som smertelindring i medisinsk sammenheng. Stoffene kan også misbrukes og føre til rusavhengighet. Disse stoffene utvinnes av saften i frøkapslene på opiumsvalmuen. Opium forekommer i form av mørkebrune klumper eller i pulverform, som vanligvis spises eller røykes. Alle opioider gir avhengighet.

Heroin fremstilles av morfin ved en kjemisk prosess og er mest kjent som misbrukerstoff. Heroin finnes gjerne som et hvitt eller brunaktig pulver, som løses opp i vann og blandes med en syre og injiseres. Vanligste bruksmåte er ved røyking eller injisering.  

Virkning

Virkningen av opioidene er mer eller mindre tydelige, avhengig av inntaksmåte, dose, brukerens tidligere erfaring og miljøet de inntas i. Virkningen vil være forskjellig for en som tar stoffet en enkelt gang, sammenlignet med en som tar stoffet gjentatte ganger. Bruk av opioider gir som regel en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor de problemer bruker konfronteres med i dagliglivet. Rusvirkningen kan gå over i virkelighetsflukt hvor sult, smerte og dagligdagse behov ikke spiller noen rolle. Men virkningen kan også være rastløshet og trøtthet, kombinert med kvalme og oppkast. Ved større doser blir det vanskeligere å puste, pupillene trekker seg sammen, huden blir kaldt, fuktig og blåaktig og alvorlige komplikasjoner kan inntre som følge av nedsatt pustefrekvens. Pustestans som følge av overdose, er en særlig fare ved injeksjon og bruk av preparater der en ikke kjenner innholdet og renhetsgraden. Overdosedødsfall kan inntre ved bruk av de fleste opioider også metadon. Faren øker ytterligere med blandingsmisbruk, spesielt når opioider blandes med beroligende medikamenter eller med alkohol.

Langvarig bruk

Etter langvarig og høyt forbruk vil misbrukerne oftest bli preget psykisk og fysisk, bli ”sliten”, mager, få nedsatt initiativ og psykisk ubalanse. Det er økt risiko for å pådra seg hudinfeksjoner på stikkstedene og virusinfeksjoner som hepatitt (leverbetennelse) og HIV. Etterhvert som kroppen blir vant med stoffet avtar virkningen av opioidene og det trengs større doser for å gi samme virkning. Brukt som rusmiddel og etter gjentatt bruk er opioider sterkt avhengighetsskapende. Ved stans i bruken av opioider vil det inntre abstinenssymptomer. Jo større doser opioider som har vært brukt, desto kraftigere vil de fysiske abstinenssymptomene være. Abstinenssymptomene begynner som angst, uro og rastløshet. Senere kommer vansligvis brekninger, feber, diare, tåreflod, rask puls, blodtrykksfall og livstruende væsketap, som i de alvorligste tilfellene kan føre til døden. Blant kroniske misbruker er det betydelig økt sykelighet og dødelighet.